På midten av 90-tallet ble tusen lastebillass appelsinskall dumpet i et avskoget område av Costa Ricas nasjonalpark. I dag er området et grønt paradis med et rikt artsmangfold. Hva kan denne historien lære oss om privat næringsliv og det å ta vare på miljøet?
Forskerparet Daniel Janzen og Winnie Hallwachs ved universitetet i Pennsylvania har viet siste del av karrieren sin til fordel for preservering av regnskogen i Costa Rica og da spesielt Área de Conservación Guanacaste. Som del av dette arbeidet kontaktet de en juice-fabrikant som hadde startet opp i området. Dealen var at selskapet, Del Oro, ga fra seg litt skogkledd land i bytte mot å få dumpe restene av produksjonen sin i et område av nasjonalparken som var avskoget. Det vil si tonnevis med appelsinskall. Denne muligheten for avfallshåndtering skulle de få helt gratis for som vi vet så er ikke avfallshåndtering spesielt billig.
Ett år har gått og selskapet har dumpet 12.000 tonn appelsinskall i den døde delen av nasjonalparken. På denne tiden finner et rivaliserende selskap ut at de skal saksøke Del Oro for å ha skitnet til nasjonalparken. Rettsaken går helt til høyesterett hvor Del Oro taper hvilket betyr at dumpingen av appelsinskall opphører. De neste 15 årene blir området oversett og forsvinner inn i glemmeboka.
Vi hopper raskt til 2013. Forskerne finner ut at de skal dra tilbake til stedet hvor appelsinskallene ble dumpet. Det hadde tross alt ikke vært noen seriøse evalueringer av området det siste tiåret. Det som møter dem er intet mindre en forbløffende.
“Området er så overgrodd av trær og lianer at vi knapt kan se lenger enn to meter foran oss”
– Tim Treuer
Området hvor appelsinskallene ble dumpet hadde transformert seg selv fra å være en død skog til å bli et fruktbart stykke regnskog.. Avanserte tester viste at jordsmonnet var mer fruktbart, at trærne var større og at artsmangfoldet var rikere ved dumpingområdet sammenlignet med andre steder i nærheten. Alt på grunn av appelsinskall.
Det er ikke til å legge skjul på at privat næringsliv legger fra seg store problemer i produksjonen av ting vi trenger eller vi blir opplært til å trenge. Men disse problemene kan i stor grad minskes eller til og med gjøres til noe positivt for miljøet hvis privat sektor jobber sammen med miljøorganisasjoner og andre miljøer. Det finnes helt garantert mange flere eksempler der industriavfall kan brukes til noe bra og flere vil komme som en naturlig del av det grønne skiftet som vi alle er nødt til å forholde oss til, uavhengig av om vi vil eller ikke.
Privat sektor kan og må rydde opp etter seg, men om vi i tillegg motiverer næringslivet til å ta miljø mer på alvor, å gjøre det som en naturlig del av driften, så kan de også være med på å gjøre helt avgjørende endringer for miljøet.
Saken ble opprinnelig publisert på nettsidene til Princeton University og kan leses i sin helhet her.
